Fotball-endelikt-dikt
En gang var jeg ganske lovende
levde fotball våken og sovende
kom meg helt til øverste nivå
men der ble jeg for det meste sittende
på benken og se på
bortsett fra ett eneste famøst minutt
etter det tok elitekarrieren slutt
da startet den beste del av karrieren
den som handlet mest
om gleden og æren
langt unna millionene
langt nede i divisjonene
kanskje også et lite skritt ned
på prestasjonene
men ikke mye, vi var nesten like gode
med beina som med hodet
enda bedre med enn uten ball
vi har ikke tall
på alle mottak, finter, skudd, mål
og pasninger på foten
knallharde skudd i stolperoten
og inn, ja ballen var alltid inne
for vi spilte alltid for å vinne
men det viktigste var å prestere
levere
pasningen som ga gjennombruddet
skuddet
det spektaktulære
som fra en annen sfære
høyt oppe i høyre hjørne
så vidt unna klørne
til målmannen,
som kanskje var fetteren
til goalgetteren
og veldig, veldig god
nei, det viktigste var ikke å vinne
men å finne
den magiske flyten, å få det til
være i kosmisk balanse
ett med verdens flotteste spill
være så god at du spilte andre gode
gjøre ting som hadde satt
verden på hodet
hadde du hett Neymar
og gjort det på andre siden av jorden
ikke på en humpete bane i Isfjorden
fotball er livets salt
det viktigste av alt uviktig
om jeg kan uttrykke det litt forsiktig
fotball er nesten alt
den eier i alle fall min sjel
gir livet mening
og kroppen trening
forutsatt at kroppen
fremdeles tåler en del
for fotball er ikke sunt,
så langt i fra
fra et helsemessig perpektiv,
ikke bra
slarkete knær
10 blå tær
beina får et brekk
brusken smuldrer vekk
muskelstrekk
brenner du straffe
får psyken en knekk
skallen slår sprekk
i munnen et sort hull
etter fortanna
som midtstopperen holder
i ene handa
eitrende forbanna
mens han holder seg
for såret i panna
der tanna først sto fast
sammen med en tjafs av håret
mens du slipper unna
med ei høne i låret
og er bare glad og lettet
fordi du vant duellen
og ballen gikk i nettet
ja fotballen river deg nesten
i stykker
du ender som fotballinvalid
med eller uten krykker
men at det som er moro
skal være sunt
kan man jo ikke kreve
for alle vet at alt som er godt
er det som gjør det usunt å leve
Der er vi ved sakens kjerne
jeg skulle så gjerne
vært som Daniel Berg Hestad,
uslitelig
men selv om ånden er villig
er kjødet upålitelig
kroppen skriker «Stopp!!
Du har lagt opp
når stadig mer av ledd og muskler
svinner
er det ikke på fotballbanen
du vinner
du er dessuten stokk stiv
finn deg annet tidsfordriv"
en klar befaling, umulig å neglisjere
jeg må kapitulere
for naturens gang
jeg har sunget siste vers
i min fotball-svanesang
så nå
jakter jeg på en annen arena
å hevde meg på
jeg tror jeg har funnet noe
som gir livet ny mening
der jeg har litt erfaring
og kan bli enda bedre
med trening
en annen «sportsgren»,
som også er fin:
Sitte på verandaen, rime
og drikke vin
