Mager som vokser og andre paradokser
Jeg ser på min lett
overdimensjonerte kropp
at det er lettere å starte å spise
enn å si stopp
jeg vil være smal og tynn
men magen bare vokser
ett av mitt livs mange paradokser
her er noen flere:
for å prestere må jeg ha press
men jeg tåler ikke stress
jeg hater å være lat
men elsker å få ting servert på fat
å drikke gir meg hikke
jeg hater det, men slutte å drikke
det gjør jeg ikke
ønsker meg ofte
til den syvende himmel
men orker ikke
for så høyt oppe blir jeg svimmel
jeg vil gjerne være ung og vital
men er over middagshøyden
og en smule sentimental
jeg prøver å kle meg pent
men greier ikke å skjule
at det meste er for sent
jeg vil fremstå vis som en ugle
men henter all min visdom
fra google
jeg ønsker å være rik
men er og blir en fattig freak
jeg vil gjerne være smidig
som en katt, med ni liv
men har bare ett, og er stokk stiv...
Men det er aldri for sent
å bli litt klok
det er bare å lese litt
i kvasifilosofisk oppslagsbok
den sier at for å knekke
paradoksenes kode
må du paradoksalt nok
snu ting på hodet
da finner du ut...
at å ha en stokk som er stiv
alt i alt er bedre
enn det slappe alternativ
og at fattig eller rik
ikke definerer lykke
det er frihet som betyr noe
når det kommer til stykket
Det gjør en pengelens freak
minst like rik
som en riking som har det slik
at ufriheten gjør han til et levende lik
du blir kanskje ikke klokere
av å google
men du finner fort ut
hvor tax-free-grensen går for å smugle
man er den man er
men det som er en nærmest er klær
klær skaper mannen
så kle deg pent og vis at du er deg
ikke en annen
det er kult å være ung, vital og viril
men kanskje enda bedre å være det
med moden stil
den syvende himmel finnes ikke
viser nyere forskning fra i fjor
så det er bedre å unngå svimmelhet
og skape paradis på jord
og hikke eller ikke
så enkelt er det at uten drikke
funker det bare ikke
å pine seg selv med å tro at mat på fat
er latskap og roten
til alt vondt, er å skyte seg selv i foten
men om man skulle bli så lat
at man ikke orket å spise mat
da kunne man kanskje blitt
både smal og tynn?
men det ville også vært litt synd
for det ville fort gitt mye stress
og satt lykken under unødig press
så alt i alt er det best å akseptere
alle paradokser
ta livet med ro, ta et glass vin elle to
og klø seg på magen som vokser