Tør du Tour d'Fnans?
Nå er det vår, og i går
var jeg en av dem
som tok sykkelen frem
ville sykle til jobb, uten besvær
i mine nye, kroppsnære sykkelklær
jeg hadde ikke større ambisjoner
enn å sette i sving mine tre
iphone-applikasjoner
som registrerer puls, kadens
og faren for skrens
og det nyeste nå
er graden av nedsatt potens
per kilometer
som følge av utformingen
av moderne sykkelseter
men Tour d ’Fnans,
vestfra
inn til Aker Brygge
er ikke blant sykkelrutene
som er mest trygge
under dekknavnet
sykkelmosjonister
dundrer horder av anarkister
innover langs fjorden
som om det var det siste
de skulle gjøre her på jorden
med karbondoninger verdt mer
enn formuen til Spetalen
stive i blikket og føttene klikket
fast i pedalen
er de uniformerte
individualister
i krig med bilister
Bilistene sitter trygt
i sine pansrede kjøretøy
hver mann sin lille øy
der inne gir de syklistene fingeren,
hornet
og det glatte lag
skriker ut de groveste skjellsord
av ymse slag
bæljing og roping
om treningsnarkomani
og jævla doping...
som ingen av syklistene kan
høre
på grunn av musikken de har
på øret
ja bilistene er som fangede dyr,
helt ville
for mens de står helt stille
svermer syklene rundt dem,
foran, bak og på sidene
mens rytterne har minst ett øye
på mellomtidene
på desperat jakt etter ny rekord
det er da de blir offer
for en illsint fyr i en Ford
som setter bilen i revers
stiller den på tvers
jubler og tror han er en helt
når han forårsaker massevelt
Men i går var altså både jeg
og sykkelen klare
til å gi svaret
på hva vi sammen kunne få til
som ekvipasje, i tett samspill
sykkelen med sin stive ramme
og 27,5 tommers dekk
jeg med mine stive knær
og 20 tommers hekk
Vi satte i gang
første bakken kjentes både bratt
og lang
men på sykkelen satt jo en atlet
av de smale
kunne vært broren til
Gunn Rita Dale
eller kanskje Boasson-Hagen
det var slik jeg så det
- jeg hadde helt glemt magen
helt til jeg så meg selv i et vindu
da fikk jeg lyst til å snu
men ble sittende og stirre og gape
det samme gjorde vesenet i vinduet,
halvt mann, halvt ape
fremoverlent, med en stygg en
på ryggen
en gul sekk med en stram stropp
rundt en mage
som duvet og slang som en
hengende hage
Jeg lukket øynene, åpnet dem
- apen var vekk
men på sykkelen satt det nå
en potetsekk
hvilket gikk nøyaktig for det samme
mitt sykkelselvbilde var ødelagt,
knust glass, uten ramme
Jeg bestemte meg sporenstreks
for å låse sykkelen inne
og heller begynne å spinne
for da trenger du ikke nerver av stål
ingen kommer av flekken
og alle samtidig til mål
jeg skal spinne to ganger i uken
i håp om at dét kan redusere
målet rundt buken
Forresten står det i yndlingsboka mi
den om kvasifilosofi
i kapittelet om treningslære:
du trener ikke for å bli bedre
enn i fjor
men for ikke å havne under
seks fot jord
man skal ikke trene på ting
som er kjedelig
da blir livet begredelig
og vinningen
går opp i spinningen
derfor dyrker jeg
den nye hobbyen min
rime og drikke vin
den fyller livet med mening
og krever ikke så mye trening
