Typografy

Jeg har en spesiell interesse

for ikke å si mani

jeg er sykelig opptatt

av typografi

Det er sant,

jeg er en sånn skrifttype

som hadde et godt øye

til ei typo-rype

det vil si ei sånn designerberte

som duftet nydelig,

som fersk trykksverte

Hun virket tilgjengelig og åpen

som arial

klar som en trykkeferdig

original

jeg så ingen tegn

til uvillig kjerring

med kniping eller sperring

Jeg ålte meg rundt henne

som en snok

men hun leste meg

som en åpen

New Century Schoolbook

Hun sa:

"Jeg skjønner hva du Baskerville

men du får holde

linjeavstanden litt til

gi meg heller din hånd

min skjønne Garamond" 

Det var nok til at jeg ble sur

som en råtten korrektur

jeg hadde sett for meg

en tett ligatura

ikke en løs pitch og et ”kanskje”

en gang i futura

sant å si var jeg ikke vant til sånt

jeg krympet fra extra bold

til regulær font

Men jeg tenkte:

det slår aldri feil

å skryte av hennes flotte

satsspeil

Det var en smal enspalter

med brede marger

rikelig med white space,

duse farger

jeg sa: "veldig pent komponert

midtstilt og balansert" 

og øste på med flere komplimang

med fransk åpning og aksang

Jeg syntes jeg så et smil

skjønt hun var stum

jeg bestemte meg for å smi

mens jernet var lorem ipsum

jeg så mitt snitt

til å dure på og ta neste skritt

Da skjedde en total

reformatering

og det fort

hun ble like tilgjengelig

som notene i en årsrapport

det kom et linjeskift

og det var hardt

fulgt av en strøm av grotesk skrift

og den var svart

hun ble stram

som en kolonne med regnskapstall

hele mitt prosjekt endte

opp med knall og linjefall

fonten min krympet til punkt seks

ble tørr som en liten bokstavkjeks 

Ja det var ikke bra

jeg fikk mitt pass påskrevet

i helvetica

eller var det courier

det var i hvert fall avslag

på grått papir: 

"du er ikke noe tess

du er uten overskrift og ingress

du er halvfet og uten driv

og du har en ynkelig slapp kursiv 

Det var klar tale

Det var punktum finale