Leserbrevet

Jeg husker ikke hvorfor

det var nok en sak jeg brant for

eller var sterkt imot

byråkrati og/eller offentlig rot

eller fuktig vær som krympet klær 

og gjorde dem for trange

ja, jeg måtte ta bladet fra munnen

på vegne av vanvittig

mange!!

jeg satte meg ned for å skrive

et vektig leserbrev

men best som jeg satt der

og skrev

falt ordene på plass i et mønster

på kryss og tvers

ble til rim

som til sammen dannet flere vers

budskapet fikk  rytme og melodi

som forsterket det jeg ville si

responsen ville nok bli enorm

på slik fri tale i bunden form

jeg sendte det inn, forventningsfull

svaret kunne ikke vært tydeligere:

"vi tar ikke inn tull"

rimene var banale, 

innholdet tynt skvip

argumentasjonen var fordomsfull  

og kjip

det var ille

jeg burde holdt kjeft og vært stille...

…men tilfeldigvis, sånn fem på tolv

kom jeg over et dikt

med godt innhold

dét om loffen, av Jan Erik Vold

inspirert skrev jeg et nytt vers

på rim

om det jeg pleier å ha oppå loffen

prim!

Det ble et stykke høyverdig poesi

om kjærlighet og ting som har verdi

der jeg manet frem et bilde

av lykken i livet

som et tjukt lag med prim

på en loffskive

dermed knakk jeg en kode

alt er blitt snudd på hodet

nå skriver jeg leserbrev på rim

om både brunost og prim

for Meierienes Opplysningskontor

min nye hovedsponsor

det er rein og skjær smøring

også kalt innholdsmarkedsføring

og til sommeren en gang

kommer boka, tjukk og lang

med et dikt for hver av ostene

i Tines sortiment