Skylagring

Dette er et dikt

om å mangle oversikt

Om et kaos som er blitt komplett

om min digitale hverdag, rett og slett

Jeg er den integrerte IT-bruker

Hvert år kaster jeg bort dager og uker

på å rote rundt i mitt digitale arkiv

På evig jakt etter data som kan skape

orden i mitt liv

Før hadde jeg én datamaskin, én disk,

ett tastatur og ei mus

Noen enkle mapper var rommene i

mitt digitale hus

Alt var så konkret, knyttet sammen

med kabel

Ikke som nå, tusen trådløse ting, løselig

forbundet  i en virtuell fabel

Den gangen kunne jeg ennå si jeg var

mentalt frisk

Hele mitt digitale liv lå på

én og samme disk

Det eneste som ikke lot seg gjøre

å finne

Var det som var så viktig at jeg hadde

lagra det på en minnepinne

Nå aner jeg ikke hvor noe befinner seg

Annet enn at det ligger på en draiv eller

disk eller dropbox som aldri

har hørt om meg

Å gjøre et søk

er som å skrelle en løk

Kommer aldri til kjernen

For det er umulig for hjernen

Å finne frem i skyens luftige labyrint

Får ikke så mye som et lite hint

Jeg leter og leter

Alt er bare rot og vidt forskjellig

på alle enheter

Jeg er totalt desorientert

Ingenting er synkronisert

Aner ikke hva som er lastet

opp eller ned

Om det er versjon én, to eller tre

Alt er et eneste stort arkivirvar

i mitt neste liv skal jeg bli bibliotekar

Jeg har laget meg ei liste

Over ting jeg ikke må miste

Men lista er selvfølgelig søkk vekk

Sendt til skyen, gjennom et sort hull

ned i en diger svart sekk

Som faktisk rommer hele min digitale

identitet

Digitale spor  bevart for all evighet

Så hvis du en kveld ser et lite lysglimt

høyt på stjernehimmelen

Da er det kanskje min digitale sjel som

funkler i stjernetåkevrimmelen

En unik liten bit i det digitale universet

Som minner deg på at det var jeg som

skrev dette verset

Men som kjent har noen bestemt

at om hundre år er alt glemt

Med mindre du tilfeldigvis skulle finne

En sikkerhetskopi av dette diktet på en

gammel, avlagt minnepinne.