Duften av nostalgi
En gang i fremtiden
rett før jeg tar skrittet over
til den andre siden
vil livet passere revy
i en strøm av bilder
men minnene vil også komme
fra andre kilder
i det jeg drar mitt siste drag med luft
tror jeg det vil følge med
en gammel duft
for hukommelse er syntesen
av alt du før har opplevd,
også det som kom gjennom nesen
jeg kan bare lukke øynene
og tenke på noe jeg har opplevd før
umiddelbart kjenner jeg
den tilhørende odør
eksemplene er mange
på koblingen mellom situasjon og ange
men det er ikke lukter fra i går
som gjelder
jeg må lenger ned i minnenes kjeller
det jeg kjenner er snev
av barne- og ungdomstidens tev
60- 70-talls luktsensasjoner
som åpner og finner
nostalgiske Moldeminner
For eksempel er det slik
at jeg husker vår første TV
som lukten av nyoljet teak
påført med andakt av mor mi
husets frue
en tung odør la seg
over vår 60-talls stue
der satt jeg
under gummiplantens skygge
mens far min var på verftet
for å bygge
båt og samfunn -
skaffe penger til mat
som mor mi lagde og serverte på fat
hvis hun da ikke svingte skrubben
mens jeg ble sittende å måpe
inhalerte lukten av grønnsåpe
ventet på Falkeklubben,
følte vi var i teten
mens jeg studerte prøvebildet
fra Gamlemstveten
Jeg kunne lukte det
når far min kom hjem
klar for bjørneklem
en eim av olje,
sveisestøv og arbeidskar
et duftminne fra tiden som var
han gikk på badet,
som luktet lett klorin
kom ut igjen ren og fin
en annen fet duft trådte frem
en blanding av Lux og Brylcreme
det var den gangen det var kotyme
for unge menn å bruke
luktsterk parfyme
som Mennen, Old Spice og Brut
den siste favoritten
til min kompis Knut
Fra kjøkkenet luktet det ofte fisk
det hendte jeg meldte meg
ikke frisk
for det er tingen
da slapp jeg å bli sendt ned
i kjelleren til lukten
av mørket og fukten
og angsten for å falle oppi
potetbingen
Utenfor sto far min sin Tempo
og duftet Lett
av bensin, olje og fett
den var så fin
jeg drømte den var min...
...det var langt senere
jeg fikk kjenne eimen
av hjemmelaget vin
som hadde vært en tur i magen
før den kom opp igjen
nederst i eplehagen
En spesiell odør står meg nær
lukten av mine første fotballsko
- i lær
jeg hadde dem på mens jeg drømte
om å bli like stor
som mitt livs første og største idol
- Tor
han var alt for god og en skøyer
vi spilte fotball i hagen -
epletrærne og jeg var rundingsbøyer
jeg var for liten, jeg var for sen
havnet ofte med nesen ned
i høstvåt plen
eller i en haug med råttent løv
som var mye bedre
enn lukten og smaken støv
som senere skulle kline seg fast i
nesen og ganen
etter alle timene på Reknesbanen
Snart ble jeg en større gutt
10 år og lilleputt
syklet fra Fuglset til Stadion
Reidar Morseth var kanskje på radion
men det kunne i så fall ikke jeg høre
for dette var mange tiår
før noen fikk plugger i øret
men jeg hørte grusen knase
under mine ballongdekk
frykten for kjellerlukten var vekk
den ble imidlertid snudd til skrekk
da jeg etter kampen mot Isfjorden
måtte gå under jorden
for å dusje i kjelleren i tyskerbrakka
hele laget til Isfjorden nektet
og stakk'a
jeg orket heller ikke, feiget ut
tørket meg litt med drakta til Knut
som luktet våt svette og Brut
Brakka er for lengst borte,
men et sårt minne består
for jeg hadde håpt å få
velduftende Sunsilk-hår
som ville smelte hjertet
til min hemmelige kjærlighet
Mette
men hun hånte meg og sa
jeg luktet som Knut: Brut og svette
Senere kom Idrettens Hus
med sin garderobeluksus
men i vår garderobe lå en eim
mer intens enn lukta av røkt kolje
den ramme teven av varmende,
hvit kamferolje
som vi smurte oss med
til lårene sved og øynene rant
før vi gikk ut på banen og vant
Men det er en lukt
jeg ikke kan minnes
tror ikke den finnes
i min duftdatabase
en stank, ingen aromaekstase
forklaringen er vel
at jeg bare var ungen
den gang søpla
havnet nesten midt i byen
på Rottedungen
Lukta var bedre ute på øyene
og lydnivået ikke så støyende
der bidro både mager og trinn
til lukten av sprøstekt hud og skinn
grunnet kombinasjonen solog spenol'
Duften av det som var'
kunne vært tittelen på en sang
men den kunne fort blitt lang
jeg husker mitt
du husker ditt
men ingen av oss vet en dritt
om fremtidsduften….
men det ligger noe i luften...
vi vet hva som skal til
for å skape fremtidens aroma
punkt 1: unngå å falle
i nostalgisk koma
punkt 2: handle, ikke bare produsere
kvasifilosofiske gloser
- da vil fremtiden dufte
av blått gull og røde roser
