Tempo Lett
Far min kjørte opp og ned
på moped
mellom Fuglset øvre og nedre
en av mange fedre
som aldri måtte stå i kø
på vei for å tjene til smør og brød
ved Bolsønes Verft, industrieventyret
den gang verden var enkel, før alt styret
Noen vil nok trekke i tvil
min fortelling om et køfritt liv
for da verftssirena sang sin såre sang
for dagens siste gang
var køa lang foran stemplingsuret
noen var temmelig sure
og det var trengsel foran porten
der sto far min, naboen
og en som het Orten
når dagens dont var unnagjort
skulle alle hjem, fort
Naboen tok beina på nakken
løp avgårde opp Fuglsetbakken
men ble tatt igjen midt i
av far min som glei forbi
overhodet ikke svett
på sin Tempo-Lett
Det var dengang Fuglset var
en egen verden
min egen, der jeg startet ferden
verden var stor, og jeg var liten
i dag er det motsatt, og jeg er sliten
jeg synes det er et ork
med lyskryss, kø og trafikkork
rett foran porten
der far min, naboen og Orten
gikk ut og inn som ansvarlige fedre
og tenkte på alt som ville bli bedre
når bare neste båt var levert
da skulle fremtiden komme, servert,
ja som den lekreste mat
på et sølvfat
Nå er det lenge siden
far min stemplet ut av tiden
jeg lurer på hva han ville sagt for'no
hvis han hadde sett meg sitte og glo
på en papptallerken med en tørr kake
som jeg ikke orker å smake
på kafe på et kjøpesenter
mens jeg venter
på den gode følelsen, på kosen
men alt jeg kan tenke på er diagnosen
den kom i et brev
legen skrev
«det godvonde, sursøte du kjenner svi
er langt fremskreden nostalgi
det er ikke farlig, det fins en enkel kur
kjøp en moped, ta deg en tur
når du kjører kan du ikke spise kake
og du må se framover, ikke tilbake"
Men av og til kan du kikke i speilet
og ser du da Seilet
kan du smile blid
da vet du at du er på rett sted
til riktig tid
