Digital krise

Jeg var ikke mer enn en neve stor

da jeg kjøpte elektrisk kalkulator

min helt egen reiseradio

og et digitalur fra Casio

siden har jeg vært blant de første

Walkman var kanskje det største

jeg er en "early adopter"

jeg har minst tre dronehelikopter

I dag er jeg er blant de hypersosiale

men det er null dialog, bare enetale

og jeg snakker bare om duppeditter

burde hatt min egen Tekno-Twitter

Jeg synger min banale duppedittvise

jeg er midt i en digital livskrise

heldigvis er jeg visst blant de normale

for alt er blitt digitalt og alle er blitt gale

Min hverdag fylles av en evig strøm 

men Spotify er som en vond drøm

det skulle vært musikk i mine ører

lyden av kaos er alt  jeg hører

min tilstand er gått til syk fra frisk

mens jeg synk'er mellom sky og disk

men aner ikke hva som er siste versjon

jeg er blitt en nevrotisk, utrygg person 

Jeg har tusen apper på en smart telefon

men ingen har en  smart nok funksjon 

til å gjøre meg gladere enn jeg var før

jeg aner faktisk ikke hva halvparten gjør

Jeg synger min banale duppedittvise

jeg er midt i en digital identitetskrise

livet er blitt fattigere, kort fortalt

for app-store tar seg så godt betalt

nå skal jeg reise et sted uten strøm

der skal jeg leve ut en gammel drøm

ligge på ryggen, ikke gjøre en dritt

en hel dag uten en eneste duppeditt

i alle fall skal jeg ta en ny retning

jeg skriver neste dikt, ja neste setning

på en skrivemaskin med kulehode

tror det vil være bra for vår klode

jeg vil glemme min banale duppedittvise

flykte fra  min digitale livskrise

med enkle midler  forsøke å beskrive

gleden ved det gamle og enkle livet

Jeg synger en vanlig skillingsvise

jeg har reddet mitt liv fra digital krise

redningen er analog og håndfast

skrivemaskin med kulehode og rettetast