Sammen med hjernen
Nei, DeLillos, hjernen er ikke alene
det kan dere ikke mene
for alene er jo hjernen ingenting
- et null
fyllmasse i et stort svart hull
alene er den ikke no', nada
ubrukelig, som en smarttelefon
som ikke er lada
Vi er minst to - hjernen min, og jeg
og det er helt uavhengig av
hvor schizofren jeg føler meg
hjernen trenger også en sjel
for at jeg skal bli meg,
for at jeg skal bli hel
Men forstå meg riktig
hjernen er usedvanlig viktig
den er min tenketank
min intellektuelle bank
mitt opplevelsessenter
min harddisk for minner
om alle fine jenter
min regnesentral som gjør
at jeg kan telle til ti
min svadagenerator som
transformerer ord til kvasifilosofipoesi
Derfor er det ikke bra
når hjernen blir syk
når marsipanen blir litt for myk
produserer litt for lite dop
og du står igjen og gaper som en kop
Men, mens vi venter
på de forløsende svarene
på at forskerne skal levere varene
på at noen lager en frontal-app
som fikser hjernen til folk
en digital DopaBooster med regulator,
stimulator, anti-vibrator, GPS, DBS,
tungerullator og tolk
(Dét ville forresten blitt den app’en
redningen for alle
som er tette i pappen)
Ja mens vi venter...
det er da man må ta aksjon og gjøre
det er da man må smøre
for både blankis og for klabbeføre
få på seg skøyter og ski
som gir både feste og gli
og et visst grep på livet
for oss treige og stive
det er da du må kreve din plass
på livets scene
spise, leke og trene
bøye og tøye og koordinere
styrke motorikk og kondisjonere
kjøre på på spinningen
tråkke til så ikke livet går opp
i hjernevinningen
være med, være deg selv
stå opp, bruke dagen
og legge deg når det er kveld
om du så er både skjelven,
treg og stiv
leve som om hver dag var
den første i resten av ditt liv
Ok DeLillos, til syvende og sist
er vi alle alene, men...
om vi går og går, så kommer vi
faktisk nærmere
hjernen er’kke alene
hjernen er’kke alene
hjernen er’kke alene
nei hjernen er ikke alene
