Kjøleskapet

Jeg har konstant oksehunger

sultnere enn en flokk unger

det er den kjente i-landskrisen

jeg eter som en hest

og ser ut som grisen

jeg åpner kjøleskapet

ser rett inn i forventningsgapet

mellom det jeg ønsker

å legge på et fat

og det som ligger i skapet

og kalles mat

  jeg er akkurat som deg

  jeg er drita matlei

  skulle gjerne smurt ei niste

  men finner ingen ting,

som lar meg friste

alt jeg ser er ei pølse med hår

et inntørka, lysegrønt kyllinglår

en melkekartong som buler

et ostefat med bare smuler

noe som har vært juice

ser farligere ut enn julebrus

en våt flekk

har trolig vært noe spiselig

som nå er vekk

  jeg er som deg

  jeg er så inderlig matlei

  jeg kaster det meste

  jeg vil bare ha det beste

inni en krok

ligger en bløt aubergin

som en gang var fast og fin

sammen med

en ubestemmelig rest

fra forrige ukes fest

jeg er så langt fra mett

en bolle er fylt med fett

trenger noe å drikke

finner bare en halvdrukket øl,

dovnere blir det ikke

  jeg er som deg

  jeg er så møkka matlei
 

det er helt krise

  jeg orker ikke spise

finner et stykke kjøtt

som er helt tørt og grått og dødt

en bolle med sur krem

er et passe symbol

på mitt usmakelige

i-landsproblem

  jeg er som deg

  jeg er så drita matlei  

  jeg kan bare tape

  jeg er like kald og stappa full

som kjøleskapet

  jeg er som deg

  jeg så inderlig, drita, møkkalei

  problemet er mitt og kanskje ditt

  jeg er en feit, bortskjemt

matlei dritt