Zen and the art of motormower maintenance

Gressklipperens hissige motor

er som et roterende lydbor

som driller hull i skallen min

invaderer hele meg med støyen sin

tanken på det som venter

sender meg nesten i koma

min grønne katedral er større

enn Peterskirken i Roma

men plenklipping er

et hellig rituale

vi skrider frem i sakte prosesjon

klipperen først som pave

jeg bak som slave

magefettet dissende i takt

med motorens vibrasjon

men snart tilfører monotonien

en ny dimensjon

gradvis blir det stillere i hjernen

jeg faller inn i dyp meditasjon

reisen går fra periferien inn til kjernen

mot det lille punktet i plenens sentrum

mot stillheten og sjelens ekvilibrium

til slutt går jeg nesten og sover

da, plutselig, er det hele over

for i ett fortettet øyeblikk

i tidens evighet

inntreffer en magisk synkronisitet:

hodet blir et tanketomt og stille rom

bensintanken går akkurat tom

hele plenen er nyklipt og kort

stillheten er øredøvende

jobben er gjort

..og på trappa har noen satt frem

reker på ei fjøl

og en iskald øl

en tanke lurer seg inn

i mitt stille sinn:

det ligger mye zen

i  en øl og en nyklipt plen