Gladlaks på nettdating
Jeg er en nett-dater - ivrig som få
alltid online - lett å nå
men jeg chatter aldri med kamera på
jeg er en nettets gladlaks,
konge i min digitale merd
men jeg blir som en fisk på land
om jeg kommer folk for nær
ubrukelig, keitete og sær
mine forhold eksisterer kun
i den virtuelle realitet
skyen tilbyr ingen lagringsmulighet
for online kvasi-kjærlighet
du kjenner ikke meg
jeg kjenner ikke deg
best slik, så blir ingen skuffet og lei
men når du kaller meg din skatt
føler jeg meg likevel forsmådd
og bedratt
når du logger av ved midnatt
jeg blir liggende og sture
sjalu, med hodet på tastaturet
kan ikke la være å lure:
har du en annen,
som er korporlig til stede
med hele seg, kapabel og rede
til å gi deg fysisk glede?
er jeg kun litt pålogget svermeri
før midnatt, en fem minutters tid
din online atspredelse på si?
akkurat da - «pling» - på skjermen
blir dagens visdomsord presentert
kontekstsensitivt, behovstilpasset
og personifisert
«kjærlighet er som mat,
du finner oppskriften på nettet,
men det er ikke der den blir servert"
jeg leser igjen og igjen
til øyet blir stort og vått
fram og tilbake, mellom linjene,
stort og smått
til slutt tror jeg at jeg har forstått
at vi må gi oss selv fri
søke amnesti
fra nett-datingens tyranni
jeg vil logge av,
skaffe meg et ordentlig liv
trykke ESCAPE,
bruke min imaginære slaktekniv
ja, digitalt selvmord
er eneste alternativ
jeg vil svømme mot strømmen
bli fri, realisere drømmen
jeg vil være en digital oppdrettslaks
på rømmen!
jeg sender deg en melding, 140 tegn maks
"la oss rømme sammen, med litt flaks
blir vi to lykkelige villaks
la oss bryte oss gjennom
merdens stengsel
kaste alle passord og flykte
fra nettets ensomme trengsel
finne friheten og låse hverandre inne
i vårt eget fysiske fengsel
fred og ro
bare vi to
en offline duo...
…men, mulig det er å gå litt langt?
det blir kanskje litt trangt?
og i lengden -
kanskje ikke så interessant?
et liv uten nett kan jo bli så som så
kanskje vi bare skal nøye oss
med å slå kamera på?"