Drømmen om Liverpool
En dag våkner han opp og er 30 år
en voksen person
det definitive farvel
til all ungdommelig ambisjon
om å bli proff i England
en moderne George Best
håpet er gravlagt
druknet i ungdomstidens lange fest
men allerede som gutt
fant han det perfekte substitutt
da drømmen om å bli stjerne
ikke funklet lenger
ble han heller ihuga
fotballtilhenger
så derfor, på sin tretti års dag,
er han like cool
for han har drømt søtt
om sitt Liverpool
bursdager er bare noe på veien
små stopp
det som teller er hvor mange ganger
han har stått på the Kop
gjennom natten kikket vi inn
i supporterens hode
ved hjelp av noen elektroder
og litt spesialsnekret kode
og en passelig dose med strøm
det vi så var så virkelig
men det var vel en drøm…?
Vi er på Anfield, han er på banen
sammen med gutta
inkludert Stevie
som ennå ikke har slutta
det er nesten surrealistisk
det har du rett i
alle lurer -
who’s that good-looking new one?
han kan da ikke være
en dag over tretti?
det er så fantastisk
folk tror ikke det de får se
the Kop koker
bak målet til Mignolet
gammel og ung jubler hemningsløst
inkludert en kar
som er gammel nok til å huske
Bruce Grobbelar
det er til og med én
som husker Ray Clemence
han er langt over tretti og har demens
sikkert en sullik fra Wigan
som har glemt at de har lagt opp
både Dalglish og Keegan
Men vår mann er ute på banen
her og nå
mimre kan han gjøre etterpå
på puben, drikke som en svamp
men nå - nå er det kamp
han spiller opp mot sitt beste
går utenpå de fleste
sterk som en bjørn
rask som en antilope
grasiøs som en svane
takket være alle timene
på en landsens norsk
kunstgressbane
Han skriker, «løp som fan!
slår den krempasninga
til Emre Can
forkledd
gjennom to pressledd
men Emre snur tilbake
slår støtte
Sturridge gir’n en skyllebøtte
”husk hva vi sa
på spillermøtet i går
Liverpool spiller fremover
det er der målet står”
Oi, der er det en av motstanderne
som får seg en smell
han løper rett på Martin Skrtel
som et øyeblikk tar telling
men reiser seg, tar ballen
mens blodet siler
fra den blanke skallen
sender ballen over til Joe Allen
som flikker videre til Coutinho
som finter, setter fart
vender, sender en pasning av gårde
knallhardt
til Sterling, da går det fort
de andre ser ut som de løper i lim
blir liggende i hauger og stabler
i kjølvannet av Raheem
som fosser ned til linja
legger inn foran kassa,
og der, BANG;
et kanonskudd med smell i
fra Balotelli
men ballen går i stanga - og ut
i returrommet
vår mann er på løp
leser hvor ballen vil komme
da er det som om tiden
nesten står stille
slow motion
de andre slutter liksom å spille
alle blir stående og se på
som i transe
når han møter ballen
i perfekt balanse
med strak vrist, på hel volley
liggende horisontalt i brassestil
gjør han ballen om til et prosjektil
alle skjønner
at nå får bortelaget dødskysset
fra over tretti meter
limer han ballen i krysset
The Kop går av hengslene
de slipper fangene ut av fengslene
det var tiårets mål
århundrets seier
til og med borte på Goodison
står det folk og heier
Slik er det
gjennom samfulle nitti
rød magi, en ny stjerne er født
helt vanvittig
han skulle ønske
det aldri ble stopp
at han for alltid kunne sole seg
i hyllesten fra the Kop
men alt har en ende
kampen er snart slutt
han er sliten, faktisk helt skutt
men drømmen er ikke over
høydepunktet kommer
mens han ennå sover
like etter kampslutt
blir trettiåringen plutselig en liten gutt
det nytter ikke å holde seg hard
når far sjøl, the captain, Steven Gerrard
kommer bort
tar av seg kapteinsbindet
smiler og er blid
gir det til han og sier
«we won thanks to you, not me
and now you’re the captain
you’re my clone
remember - you'll never walk alone"
...and by the way
happy birthday!!!
Det er mange som tror
at fotball bare er et spill
de kan ikke ha hørt visdomsorda
til salig Shankly, han Bill
"fotball er ikke et spørsmål
om liv eller død
det er viktigere enn som så"
ja, fotball gjør livet til en drøm
god natt, sov søtt nå
(Dette er en litt omskrevet versjon
av et dikt som ble skrevet og fremført
i anledning min kollega Øyvind
- ihuga Liverpool-supporter - sin 30-
årsdag.)
