Over underflaten

Jeg er en overflatisk kar

borer aldri dypt etter svar

jeg har et ytre som teflon

en meget glatt person

jeg finner frem et pusseskinn

gnir litt utenpå,  går aldri inn

i struktur og substans

det er glasuren som gir livet glans

jeg går aldri ned i min indre kjeller

for det er det ytre som teller

med slik en grunn livsfilosofi

er det rart jeg ender opp

med å skrive kvasi-poesi?

men nå må jeg snart snu på flisa

skal jeg unngå den store krisa

må finne ut hvilke hindere

som stenger døren til mitt indre

for et overflatisk liv er ganske dødt

kjedelig som seigt grytekjøtt

jeg må endre mine vaner

kanskje bli vegeterianer

synke ned i yoga og meditasjon

skjønne når jeg får en invitasjon

til å gå dypt inn i tilværelsens kjerne

låse opp hemmelige rom i min hjerne

da kan jeg begynne å skrive poesi

som har noe å gi

ut over vers i fleng

med billige rimepoeng

jeg har prøvd, det skal du vite

men foreløpig har jeg fått til lite

resultatet er ganske tynt

får liksom ikke ordentlig begynt

foreløpig er min indre stemme stum

det er nok fordi jeg er lat, ikke dum

i dommens time får jeg nok

en nådeløs straff

for å ha levd livsvarig

som doven slaraff

men en gang etter ferien

skal jeg trenge inn i materien

frigi den livsvisdom og erfaring

som mitt indre har hatt i forvaring

men jeg har en nagende tvil

for med min makelige stil

og manglende driv

blir det nok først i mitt neste liv