Enkle sjelers speil
En mann kan plutselig bli helt borte
for eksempel mens
han stryker en skjorte
det sier "klikk"
øynene får saueblikk
han faller ned i dypet av en brønn
for sitt indre ser han bilder
av det annet kjønn
Øynene er som kjent sjelens speil...
…da må det vel også være sjelens feil
...at mannens øyne ser ut til
å leve sitt eget liv
velger selv fokus, vinkel og perspektiv
for deretter å beskjære og filtrere
og til sist reflektere
et forenklet, nakent bilde
til hans hjerne
som mannen alltid oppfatter som
sakens kjerne
Bør vi menn være stolte
eller beskjemmet
gjør øynenes ensidige valg av filter
oss frie eller hemmet?
Tenk deg en mann som er på tur
i storslått norsk natur
ser en foss som deler seg
skrever ut i to løp som tar
hver sin lei
tegner hver sin hvite bue
over skogkledt fjell, et vakkert skue
før de igjen går sammen
og stuper ned mot fjorden
skaper Norge, et vakkert land
på jorden
Fossen er så vilter
han nyter synet
men plutselig smetter det før nevnte
filter
på plass foran øynene,
du kan nesten høre klikket
han får det salige saueblikket
Han ser ikke lenger en foss
har nesten glemt hva han heter
er fokusert som Johan Olav Koss
før en 10000-meter
på området mellom de to løpene,
så utilgjengelig
dampende frodig, uutforsket,
hemmelig
der spenningen bor og livet gror
kanskje sist besøkt i fjor
Det han ser er et annet
av naturens under
det feminine vidunder
Dette gjør han usikker
er han en naturkikker
som ser ting han ikke burde se
burde han heller slått øynene ned?
Eller er det noe feil
med refleksjonen fra naturens speil?
Han søker svar i praktverket
«Kvasifilosofiske Visdomsord"
som ligger hjemme
på hans kaffebord
den ble kjøpt på mammutsalg i fjor
og er full av store ord
om mye, mangt og mer
følgende står i kapittelet
"Alt kommer an på øynene som ser":
"Det er aldri feil
å bruke naturen som speil
men man kan aldri garantere
hva speilet vil reflektere
Om to ser på samme naturfenomen
vil den ene se en pirrende film
den andre et livløst stilleben
Der én ser - og smekker til
- en sugende klegg
ser den andre det kleggen så
en smekker kvinnelegg
Én ser knauser, berg og fjelltopper
den andre konturene
av kvinnekropper
Én ser en kløft som et stengsel
en annen kjenner bare lengsel
Noen ser ikke ser skogen
for bare trær
andre bare det som er under klær
Menn ser med øynene de har
ser verden slik de skulle ønske den var
Naturens speil viser oss
at problem og mulighet
er to sider av samme virkelighet
sannheten fins ikke i selve refleksjonen
men hos sjelen
som styrer persepsjonen
derfor er det du ser ekte og naturlig
for ute i naturen, der ser du alt mulig
Apropos "Kvasifilosofiske Visdomsord'"
Du kan låne boka på bibilioteket
eller kjøpe
- det er ditt valg
men den er så full av store ord
at den kommer snart på Mammut-salg
Dette var utdrag fra kapitlet
‘Alt kommer an på øynene som ser'
I boka står det veldig mye mer’
