Utflytternostalgi

Et kåserim om Molde-nostalgi

- hvori inkludert Storgatepoesi,

kvasifilosofi

– og knoting

Jeg fikk nylig en diagnose,

den kom i et brev

fra psykologen, som skrev

«det godvonde, sursøte du kjenner svi

er langt fremskreden nostalgi

du har et syndrom, det er godt kjent

det skyldes et gen, som ligger latent

hos 99,9 prosent

av alle som er blitt smittet

av å spise is fra Mittet

eller som har trosset smittefaren

og spist rømmekolle

i Melkebaren

det rammer akutt

tar aldri slutt

syndromet heter - Moldegutt

eller Moldejente,

for det rammer begge kjønn

like hardt, uten bønn

man kjenner det som en klump

i magen

det kalles også ”Utflytterdagen””

Dermed er vi her i dag

- vi har kommet for å se oss selv

i speilet

vi burde faktisk være i stand

til å se Seilet

men alt vi ser er Bolsøy Meieri

og andre bilder fra gammel tid

Heldigvis finnes det en enkel terapi

Du må la deg fange for å bli fri

Du må gi deg hen, slutte å kave

Ta i mot syndromet, det er en gave!

jeg bringer frelse, det er sant!

jeg er din nostalgi-predikant!

La meg begynne med å si

at jeg faktisk har jobbet

på Bolsøy Meieri

med ansvar for å lage rømmekolle

som du fikk servert i en suppebolle

kjærlig servert av damene,

akkurat det du kom for å få

RØMMEKOLLE

med kavring og sukker på

Jeg begynte på jobb klokka sju

ble kjørt av far min

i hans nye bil, en NSU

båt hadde vi allerede, en færing

for far min var buaværing

vi rodde fra Bolsønes

tvers over fjorden

til Lagunen, paradiset på jorden

der levde vi dagen i sommerrus

far min med to bayer

bror min og jeg

med to ananasbrus 

Etter hvert ble det mere stas

å dra til Lagunen med en kompis

som hadde Mørebas

og 40 hesters Evinrude

der ute ventet fest og jenter

inkludert ei som het Trude

færingen hadde blitt dratt på land

jeg hadde vokst og blitt ung mann

Gammel nok til å ta lappen

samme dag kjørte jeg på rappen

gjennom Storgata, vår brede aveny

den som definerer oss som by

fra Elvsaashjørnet til Reknes for å snu

en fantastisk tur med en liten NSU

Dagen etter gikk jeg til Fellesbanken

trengte penger til å fylle opp tanken

saldoen lå et stykke under en million

men jeg hadde faktisk nok

til en Volvo Amazon

for min del ble det slutten på sparing

til pensjon

jeg skrev ut en sjekk til Wiigmaskin

så bilen ble min 

Her kommer en invitasjon:

bli med på tur i min Amazon

gjennom Storgate-nostalgi

la oss sammen skape Storgate-poesi

….

Etter rømmekolle og Outzen-bolle

kjører vi inn fra øst, ikke så fort

så vi kan kikke inn til Elvsaas

og Molde Sport

Langs høyre side er vi på tur

forbi Sættem og Aandahls

sko og manufaktur

langs venstre sier vi to ganger ja takk

til Aures frukt og tobakk

svipper innom Strandes

glassmagasin

kjøper krystall for å gjøre stua fin

litt finere enn naboen sin

Etterpå nikker vi til bankene

med forbrukslån i tankene

i det vi svinger ned på Torget

allerede litt sjenert

retning Apoteket

for å kjøpe det du vet,

mister motet

rømmer inn på Fiskevegn i stedet

kommer ut med noe

som ikke helt

gir samme glede

Da ser vi Taxi komme inn

mot flytebrygga, som er stinn

trengselen er stor

for å komme ombord

dunk-dunk over fjorden

til  tang, saltvann og sol

medbringende  håndkle,

en femmer

og ei flaske spenol

stikker hodet inn gjennom  vinduet

i et gult lite hus

veksler femmer’n inn

i kjeks og brus

og en liten Mittet-Is

o’ lykke, på Hjertøya

vårt sommerparadis

der vi bader hele dagen lang

slik vi gjorde hver dag,

hele sommeren

den gang

Tilbake på Torget

går vi opp ei trapp

og inn ei dør

der himmelens forgård lå før

det er der

på vår første dag som voksen person

stinn av gryn,

dagen etter konfirmasjon

at vi forærer O.K. Radio alt

uten reservasjon

vi skjønner at livet er musikk

vi kjøper platespiller

med helautomatikk

Ute på Torget parkerer Håkon

gatekjøkkenbussen sin

den som også er min og din

vi digger hans mobile digg

spør du oss, tusen ganger bedre

en all verdens MacBig

I vinduet hos Petterson,

nisser som nikker

utenfor en kar som står og hikker

har kanskje vært på Lucullus

fått i seg litt mye pærebrus

Men vi snur ryggen til

Over gata, det er dit vi vil  

inn Perleporten

forbi en fyr vi ikke husker hva heter

det er visst Ola, vi tror det er St. Peter

han peker vei opp trappa

til selve himmelen

hos Dahls søker vi nirvana

i platevrimmelen

setter Tore på sporet, er lutter øre

kan nesten ikke tro hva vi får høre

vårt livs musikalske fest

starter med Harvest

fortsetter på månens mørke side

der vi har vært siden

i det magiske univers

som var lydsporet til ungdomstiden

Så videre, stopper på Kneippen,

kjøper et brød

grisla, helt fritt for nymotens frø

og ei svele

uten å dvele

ett sekund

ved det faktum at den i bunn og grunn

er ganske usunn

Så går vi inn på Kaffistova,

så mye mer enn en kafé

et sted å være

og lære

hva som er gjeldende mening

og kanskje hva som er forskjellen

på en moldenser og en frening

En urkraft drar oss inn

på den himmelske Gørvels plass

til trappekiosken, vårt tempel

vårt pølsepalass

uheldig er den som må dø

uten å ha smakt

den himmelske pølse med brød

Og etterpå, hvis du vil hjem

fordi klokka er over elleve

eller har begynt å skjelve

slipper du til og med å ringe

5-2-8-11

Går vi trappa opp, er vi nesten halveis

til Idrettens Hus

klor i øynene, Miles Davies-rus

ved stadion

den tidens bastion

der vi en gang så Jan

skru ballen i krysset

dagen etterpå fikk vi det første kysset

under vårsolen bak yrkesskolen

De to hendelsene

hadde neppe sammenheng

for Jan fortsatte å score mål i fleng

mens det gikk nesten et år

med antydning til hjertesår

før vi igjen fikk kjenne

munn mot munn

dagen før seriestart mot Ålesund

Men nå er vi er ved Folkets Hus

Folkebladet og danseskole

mang en guttehånd for første gang

mot kjole

en som heter Jo har en tung stund

må danse rhumba

med ei som heter Gunn

Fra kjelleren ved Storgatas ende

hører vi dixiejazz

noen går inn, vi snur om, gir gass

kommer igjen når det er festival

da er også vi dixiegal

Men det er først på mandag

i dag er det et annet lag

det er utflytterdag

Kanskje blir det allerede i kveld

plass til litt jazz

”Break of day in Molde” 

mens vi tar oss et glass

og kanskje ett til, er du snill…

våkner opp i  morgen i et rosebed

i en hage oppi svenskebyen et sted

Ja, vi utflyttere finner alltid en seng

vi er forbundet til byen

med en uslitelig streng

vi kommer alltid tilbake, det er saken

om ikke annet så for smaken

av kald ananasbrus

det beste middelet mot utflytter-bakrus

første slurk er rene ritualet

tilbakestiller alt til det normale

ja, det er som å gjøre bot

for Kjell Inge, Kjell Magne og oss selv:

for vårt knot

…

Det trenger vi,

for gjeldende kvasifilosofisk teori

sier at det er nostalgi

som skaper magi

nostalgien visker ut nyansene

sløver sansene

pakker fortiden inn i tyll

fremstiller den som ren idyll

hvilket selvfølgelig ikke er riktig

for å si det forsiktig

Men det er først når vi gir oss hen

til nostalgi

vi innser

at alt er bygd over tid

under det vi har i dag

ligger fortiden, lag på lag

og siden fortid en gang var fremtid

som nå er forbi

vil det si

at skal vi ha noe å mimre om siden

må vi først vinne fremtiden

Det er slik nostalgi

gjør fri

Det er slik kvasifilosofi

får sagt det som er selvfølgelig

…som at kilden til nostalgirusen

verken er pære- eller ananasbrusen

Det som gir oss den gode feelingen

den varme ilingen

er paradiset selv

- byen, fjellene, fjorden

det er Molde

– vårt unike sted på jorden…

…der vi nå spiser rømmekolle

ut av små beger av plast

mens vi holder oss fast

i vissheten om at vår by

gjenskapes på ny

hver dag, som tiden går

så lenge Storgata består

Så hvor enn jeg er, nord eller sør

henter jeg fram minner

som aldri dør

fra min gamle treningsbag,

symptomer på diagnosen

markører som peker fremover,

midt i nostalgikosen

ananasbrus,

en blå-hvit genser,

symboler på mitt privilegium:

I e moldenser