Litt av et liv
Parkinson -
det er litt av et liv
du er ganske lite grasiøs,
for ikke å si stiv
du sikler og fikler
og fomler
folk sier du somler
magen romler
bråker som tre
tørketromler
du finner ingen trøst
i en rusten ynkelig røst
som snøvler
som om du hadde tre drøvler
det er lite som frister
når du står der og rister
humøret og formen
går opp og ned som en heis
stundom tror du
at du er på din siste reis
du hiver i deg medisin
levodopa og vin
men det kicker ikke helt
som dopamin
...ja, det er litt av et liv
---
...ja heldigvis,
bare litt av et liv
for et liv, kort eller langt
inneholder så mangt
og så uendelig mye mer
enn det Parkinson krever
og folk ser
det står i ei bok jeg leser i
«lærebok i kvasifilosofi"
---
det finnes verre skjebner
enn stive legemer
man trenger jo ikke
være tøyelig
som en strikk
driver ikke med
rytmisk sportsgymnastikk
---
tvert imot, stivt
kan faktisk være ganske
attraktivt
folk bruker faktisk penger
på en apotekvare
som har den effekt
at den gjør myke legemer
harde?
klart vi kan bli triste
av å skjelve og riste
men vi må slutte med det
for vi har ingen tid å å miste
livet er en skattkiste
en lang mulighetsliste
den som vil ha det topp
må hoppe på en spiral
som går opp
---
ikke være den som klager
og syter
men se sin diagnose
og eventuelle andre lyter
som krydder,
en interessant ingrediens
ikke selve livets essens
---
Helt til slutt
ingen ting er absolutt
alt er relativt
også mykt og stivt
men lykken
er sånn noenlunde
likt fordelt
med en liten fordel
til den som lever fullt og helt
---
Så det beste kvasifilosofiske råd
du kan få
får du høre nå:
Bær din diagnose
som et smykke
det gir størst sjanse
for lykke
for du blir ikke ordentlig syk
så lenge sjelen er
myk
