Livets fornybare energi

Da jeg var gutt

var min fremtidsdrøm

evig liv, som fornybar strøm

som ei elv i et kretsløp uten slutt

Jeg vokste meg stor og sterk

elva rant vill og fri

med enorm energi

nok til å drive et vannkraftverk  

Norske elver renner

til sist ut i en fjord

så jeg tenkte: hva med

å demme opp en dam?

magasinere energien

så den holder helt fram

med optimal drift av livsturbin

og generator? 

Slik etablerte jeg et reservelager

et stort batteri

der jeg kunne hente energi

til å bruke på kraftløse dager

Men til sist sprang magasinet lekk

strømmen ble ikke like stri som før

det piplet ut gjennom gamle rør

elva lignet stadig mer på en bekk

Til sist går den tørr,

men den siste lille dråpe

går inn i det evige kretsløp

og blir resirkulert

det er sjelen som blir

reinkarnert

man kan i hvert fall leve i håpet